Det var lite diskusjon rundt spillestopp og kontrollert spill i gruppene. De fleste som kommenterte pе problemstillingen var klare pе at kontrollert spill ikke ville vжre et realistisk alternativ. I oppfшlgingssamtalene ser vi imidlertid at mange av dem som ikke har klart е slutte helt, likevel har redusert spillingen betraktelig. I en kognitiv forstеelsesmodell er det е vinne penger den grunnleggende motivasjonen for spilling hos spilleavhengige. Modellen impliserer at arbeid med feiltenkning er en nшdvendig del av motivasjonsarbeidet. Mye tyder imidlertid pе at motivasjonsfaktorene for spilling kan endre seg i lшpet av problemutviklingen. Konsekvensene av spillingen kan etter hvert gi et hшyt symptomtrykk, og spillingen blir mer en mеte е endre sinnsstemning pе eller е fе en pause fra bekymringer. Det kan tenkes at kognitiv behandling vil kunne ha noe effekt for disse klientene, men at korrigering av feiltenkning ikke adresserer all spillemotivasjon. Man kan ogsе tenke seg at hшyt symptomtrykk vil kunne gjшre feiltenkning mindre tilgjengelig. Klienter med betydelige psykiske plager vil muligens kunne ha bedre nytte av tradisjonelle motivasjonsintervensjoner, hjelp til beslutningstaking og praktiske mestringsstrategier. Marlatt, G. A. Baer, J. S. Donovan, D. M. & Karlahan, D. R. (1988). Addictive behaviors: etiology and treatment. Annual Review of Psychology, 30, 223–252. Det finnes ulike modeller for е forklare hvorfor noen overdriver spilling til tross for negative konsekvenser. Den dominerende forstеelsesmodellen er forankret i kognitiv atferdsteori. Overdrevet spilling forstеs som motivert av urealistiske forventninger om gevinst (Gaboury & Ladouceur, 1989; Ladouceur & Walker, 1996). Det hevdes at spillere misoppfatter tilsynelatende mшnstre i tilfeldige trekninger som uttrykk for et underliggende system. Pе bakgrunn av denne misoppfatningen utvikles forestillinger om at de kan kontrollere spillet, og dermed ogsе urealistiske forventninger om gevinst som motiverer til fortsatt spill. Slike misoppfatninger om tilfeldige hendelser og forestillinger om kontroll omtales gjerne som urealistisk tenkning, feiltenkning eller feilantakelser. Ladouceur og hans kolleger har evaluert sitt kognitive behandlingsprogram. Studiene viser positive behandlingsresultater, men rapporterer om en stor gruppe potensielle deltakere som takket nei til behandlingstilbudet, og stort frafall fra behandlingen. Еttien personer (37,3 %) avslo tilbud om individualbehandling, og 31 av de 66 som gikk i gang med behandlingen hoppet av underveis i behandlingsforlшpet (Ladouceur et al. 2001). I gruppebehandling trakk 12 av 46 personer seg i lшpet av behandlingen (Ladouceur et al. 2003). Til sammenlikning valgte tre av dem vi tilbшd plass е ikke delta i behandlingsprogrammet mens 38 personer takket ja. Tre personer trakk seg etter fшrste mшte, og 34 personer fullfшrte minst to tredjedeler av behandlingen. Det kan tenkes at en endringsfokusert behandlingsstil gjшr de kognitive intervensjonene mer akseptable for klientene. Medarbeidere i Stiftelsen Bergensklinikkene har gjennomfшrt et prosjekt for е utvikle et behandlingsprogram for personer med avhengighet til spilleautomater. Programmet er basert pе kognitiv atferdsterapi og endringsfokusert rеdgivning. Behandlingen gеr over seks to-timersmшter med fastsatte temaer for hvert mшte (se Tabell 1). Rekkefшlgen av behandlingskomponentene er forankret i stadiemodellen for endring (Prochaska, DiClemente & Norcross, 1992). Vi har utarbeidet et kurshefte (Prescott & Skjerve, 2002) og en behandlingsveileder (Skjerve & Prescott, 2003) som er tilgjengelige pе Stiftelsen Bergensklinikkenes nettsted www.bergenclinics.no. Prosjektarbeidet er finansiert av Helse og Rehabilitering. A twelve hour group treatment program for clients with addiction to slot machine gambling is presented. The treatment program is based on cognitive-behavioral therapy and motivational interviewing. Clients receive written self help material to enhance the effect of the group treatment. The treatment program is manualized in order to meet the need for an increased treatment capacity for gambling problems. In this article we describe the theoretical platform, as well as central treatment components in the program. Clinical experience from treatment with five groups is presented and discussed. American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed.). Washington, DC: Author. Behandlingsprogrammet presenteres som et «behandlingskurs» for klientene. Bruken av en kursliknende ramme for behandlingen ser ut til е ha flere positive funksjoner. Det bidrar til е sosialisere klientene inn i en aktiv rolle der mеlet er tilegnelsen av kompetanse de kan bruke pе egenhеnd. Kurs og meny-terminologi impliserer at klientene er ansvarlige for egen endring, og kan virke forebyggende pе utvikling av en gruppekultur med eksternalisering av problemansvar til spilleautomatpolitikk og automatenes virkemеter. Bruk av pulter og kurshefte understreker at mшtene er ment е holdes pе et saklig plan, og kan bidra til е senke terskelen for е delta i programmet for klienter som av ulike grunner er engstelige for е delta i gruppeterapi. Behandlingsveilederen har enkelte likhetstrekk med behandlingsmanualer innen kognitiv atferdsterapi, med et fastlagt behandlingsforlшp og strukturering av behandlingstemaer time for time. Mens mange behandlingsmanualer gir konkrete instruksjoner om hvordan behandler bшr formulere sine intervensjoner, er mеlet med vеr behandlerveileder е formidle en behandlerstil, og е tilby forslag til mеter е intervenere pе som andre behandlere sе kan tilpasse til egen praksis. Mens behandlingsmanualer innen kognitiv atferdsterapi ofte er ment е vжre tilstrekkelig utfyllende instruksjoner til gjennomfшring av tiltak, er behandlingsveilederen vеr ikke ment е gi en utfyllende forstеelse av spilleproblemer eller av behandlingsmetoder. «Patologisk spilling» er en relativt ny diagnose, fшrst inkludert i DSM-III i 1980. DSM-IV kategoriserer patologisk spilling som en impulskontrollforstyrrelse, der hovedkriteriet er at den impulsive handlingen er til skade for en selv eller andre (American Psychiatric Association, 1994). I ICD-10 er patologisk spilling klassifisert under vane- og impulsforstyrrelser, kjennetegnet ved gjentatte handlinger uten klar rasjonell motivering, som er til skade for personen selv og andre, og som personen opplever е ikke ha kontroll over (World Health Organization, 1992). Feiltenkningen rundt spilling er et sжregent trekk ved spilleavhengighet som krever spesifikke behandlingsintervensjoner (Tavares beste casino paa nett james, Zilberman, & el-Guebaly, 2003). Utgangspunktet for den kognitive behandlingsmodellen er at feiltenkning gir forventninger om gevinst, som igjen fеr folk til е spille. Gjennom е identifisere og korrigere feilantakelsene, antar man at motivasjonen for spilling reduseres. Pengespillproblemer kan ha store шkonomiske, sosiale og helsemessige konsekvenser. Det er hшyere hyppighet av depressive symptomer, alkoholproblemer, stressreaksjoner og somatiske symptomer, samt en overhyppighet av suicid og suicidalforsшk i denne gruppen sammenliknet med befolkningen for шvrig (Jonsson et al. 2003). Nedsatt arbeidsytelse, vansker i nжre relasjoner og vinningskriminalitet er ogsе problemomrеder som er overrepresentert blant personer med pengespillproblemer (Raylu & Oei, 2002). Kognitiv atferdsterapi er den behandlingsformen som har vist best resultater i behandling for spilleavhengighet (Oakley-Brown, Adams & Mobberly, 2002; Viets & Miller, 1997). Ladouceur og hans kolleger (Sylvain, Ladouceur, & Boisvert, 1997) har for eksempel dokumentert god effekt av et behandlingsprogram hvor kognitive intervensjoner ble kombinert med problemlшsningstrening, sosial ferdighetstrening og tilbakefallsforebygging. I senere studier har Ladouceur et al. vist at program basert bare pе kognitiv restrukturering og tilbakefallsforebygging kan gi behandlingseffekt, bеde i individualterapi (Ladouceur et al. 2001) og i gruppeterapi (Ladouceur et al. 2003). Griffiths, M. (1995). Adolescent gambling. London: Routledge. Vi har hшstet nyttige erfaringer gjennom е prшve ut behandlingsprogrammet med fem behandlingsgrupper. Kursformen og den endringsfokuserte rеdgivningsstilen i utfшrelsen av kognitive intervensjoner sе ut til е gjшre behandlingsprogrammet akseptabelt for klientene. Gjennom е presentere menyer av mestringsstrategier og framgangsmеter kunne de fleste av klientene finne elementer som passet dem. Slik еpner programmet for en viss individualisering av behandlingen. Kursformen og omfanget av behandlingen gjшr programmet krevende for klientene. Programmet mе derfor tilpasses for klienter med andre belastninger. En sterk forpliktelse i forhold til beslutningen ser ut til е vжre viktig for vellykket endring (Amrhein online roulette news, Miller, Yahne, Palmer & Fulcher, 2003). Beslutningen kan styrkes ved е la samtalen kretse rundt temaer som tiltro til egen mestring, grunner for endring, prioritering av endringen og at tiden for endring er inne. Det kan ogsе vжre formеlstjenlig е rette oppmerksomhet mot mulige beslutningsfeller (se s. 31–33 i kursheftet). Spilleautomater er utstyrt med egenskaper som virker belшnnende i seg selv, uavhengig av trekningsresultat. Lys og lyd vekker oppmerksomhet og tiltrekker nye spillere, mens de blir betingete stimuli for spenning, noe som fеr erfarne spillere til е vende tilbake til spillet (Brown, 1986). Hшy hastighet, samt umiddelbar, tilfeldig og variabel gevinst kan virke inn pе operante forsterkningsprosesser (Griffiths, 1993a, 1995, 1999). Vi vil nе presentere noen sentrale temaomrеder i programmet, med eksempler pе hvordan de blir formidlet og omtalt i behandlingsveilederen. Sidetall i behandlingsveilederen stеr i parentes. Kognitiv restrukturering er den mest sentrale behandlingskomponenten i programmet, men teknikker og behandlerstil fra endringsfokusert rеdgivning benyttes i utfшrelsen av de kognitive intervensjonene. I tillegg er komponenter fra atferdsterapi integrert i programmet. Stadiemodellen for planlagt endring brukes som utgangspunkt for klientenes refleksjon over egne endringsprosesser. Vi har delte erfaringer med en «ny sjanse» til spillestopp i femte mшte. Det kan virke som om de som har gjort et reelt sluttforsшk og som har hatt en glipp, opplever den nye datoen som meningsfull. De som tidligere ikke har klart е ta en sterk beslutning i forhold til sluttdatoen, har mindre nytte av forslaget. Framstilling av endringsprosessen som en sirkulжr prosess, ser imidlertid ut til е ha hatt en meningsfull funksjon for de fleste. Klientene fеr mulighet til е plassere seg selv i modellen fшr behandling og i sluttfasen av behandling. Tilbakemeldinger tyder pе at de opplevde det som motiverende bеde е fе tydeliggjort endringer de har foretatt og е identifisere hvilke hindre de stеr overfor for е komme videre i prosessen. Dimeff, L. A. & Marlatt norske spill x c agent, G. A. (1995). Relapse prevention. I R. K. Hester & W. R. Miller (Eds.), Handbook of alcoholism treatment approaches. Effective alternatives (2nd ed.) (ss. 176–194). Massachusetts: Allyn and Bacon. Ved utforming av behandlingsprogram stеr man overfor valget mellom et program som hjelper dem som effektivt kan dra nytte av den kognitive modellen, eller et mer bredspektret program som kanskje gir mindre effekt hos hver enkelt, men som passer flere. Ut fra perspektivet om at endringsforsшk gir nyttig kunnskap og ferdigheter selv om man ikke lykkes, kan man argumentere for at bredspektrede programmer til syvende og sist kan gi en stшrre behandlingseffekt enn smalere programmer. Orford, J. (2001). Excessive appetites: A psychological view of addictions (2nd ed.). Chichester: John Wiley. Utforsking av spilleepisoder er krevende. Behandler mе holde fokus og fе fram detaljer i beretningen for at klienten skal fе fшlelsesmessig nжrhet til episoden. Effektiv utforsking kan vжre vanskelig av flere grunner. Klienter kan ha vansker med е gi slipp pе feiltenkning, fordi et realistisk perspektiv pе vinnermulighetene utlшser skam over at man har latt seg lure sе lenge. Е forkaste tanken om spill som problemlшsning, innebжrer ogsе е gi slipp pе hеpet om personlig oppreisning og oppretting av шkonomiske problemer. Noen klienter fokuserer sе ensidig pе de negative konsekvensene av spilling og fшlelsene det gir dem (for eksempel selvforakt, sinne, oppgitthet), at de har vansker med е skifte perspektiv til det som skjer i forkant av spillingen og som leder til spilleepisoder. For en del klienter er refleksjon over egen tenkning (metakognisjon) generelt vanskelig, og det tar tid е lжre seg. Kurs og meny-terminologi impliserer at klientene er ansvarlige for egen endring Griffiths, M. (1999). Gambling technologies: Prospects for problem gambling. Journal of Gambling Studies, 15, 265–283. Fisher, S. & Griffiths, M. (1995). Current trends in slot machine gambling: research and policy issues. Journal of Gambling Studies, 11, 239–247. Taper jeg, sе skal jeg vinne tilbake. Vinner jeg, sе kan det vжre mer е hente Utforsking av tanker knyttet til spilleepisoder er en sentral komponent i behandlingen, men disse tankene kan vжre vanskelig tilgjengelig av flere grunner. For det fшrste kan de vжre situasjonsavhengige. Spillere har gjerne realistiske oppfatninger om tilfeldige trekninger og gevinstmuligheter utenfor spillsituasjonen, mens de urealistiske tankene settes i gang av spillrelaterte stimuli (Gaboury & Ladouceur, 1989). For det andre er de urealistiske tankene gjerne automatisert i den forstand at spillere ikke er klar over eller bare er delvis oppmerksomme pе dem (Ladouceur & Walker, 1996). For det tredje forsterkes feiltenkning gjennom eksponering for spilleautomater (Griffiths, 1993b). Spilleavhengige klienter vil derfor ofte ha en sterk dragning mot е spille, en dragning som de ofte opplever som i hvert fall delvis irrasjonell og ukontrollerbar. Den kognitive modellen og tankenes betydning for spilling introduseres for klientene pе fшlgende mеte: «Det kan vжre vanskelig е oppdage tanker som шker lysten til е spille, fordi de ofte er blitt helt automatiske, slik at dere ikke er klar over at dere tenker dem. Ofte kan de fare sе raskt gjennom hodet at de er mer glimt eller bilder, enn tanker. De har til felles at de legger igjen en trang til е spille … Forskning viser at hvis man oppdager slike tanker, og lжrer seg е utfordre dem, er det gode sjanser for е fе kontroll med spillingen» (s. 16). Skjerve norsk tipping casino of the sun, R. & Prescott, P. (2003). Behandling av spilleproblemer – Behandlingsveileder. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene. www.bergenclinics.no Ladouceur free slots casino no reg no download, R. Sylvain, C. Boutin, C. Lachance, S. Doucet, C. & Leblond, J. (2003). Group therapy for pathological gamblers. A cognitive approach. Behaviour Research and Therapy, 41, 587–596. Kari Aalvik Grimsbø er ikke i tvil om rutinen er viktig for prestasjonen. – Mange undervurderer den sterke effekten av positiv feedback. Både surmuling og glede smitter. De norske jentene bruker gleden og backingen helt bevisst for å styrke samspillet, sier Karina Andersen Aas, mentaltrener for Kolstads elitelag i håndball. Kari Aalvik Grimsbø er ikke i tvil om at det er viktig for prestasjonen at de heier og backer opp hverandre, både på og utenfor banen. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix Emilie Hegh Arntzen jublet etter flere scoringer og solid forsvarsspill mot Frankrike i semifinalen. -Sjekk kraften i kroppsspråket hennes, sier Karina Andersen Aas, mentaltrener for Kolstads håndballherrer. Foto: TT NEWS AGENCY Du har sikkert sett det: De norske spillerne reiser seg og klapper for hverandre når de gjør noe bra, og de gir et støttende blikk eller vennlig klem hvis det butter i mot. Dette skjer før, under og etter kampene. Akkurat det er gull verdt. Karina Andersen Aas mener Norges kroppsspråk var avgjørende for at de står i finalen og ikke Frankrike. – De jubler over en redning, en brøyt eller et frikast. De oppnår kontakt seg i mellom og relasjoner styrkes. Der har Norge et fortrinn, sier hun. – Jeg har intervjuet folk som har spilt ti timer daglig fra de var 12 til de var 22, som har fеtt strеlende karakterer pе skolen. For andre var tre timer nok, fordi de ble forstyrret og urolige av det. Du mе se an spillet og ungen din. Og foreldre bшr lage avtaler med barna om data-frie dager spille spill norsk golf, for eksempel. Eller lage avtaler om skjermtidsforbud etter klokka ti. Man mе prшve seg fram. DATASPILLFORSKER: I tillegg til е vжre professor i det virkelige livet har Faltin Karlsen oppnеdd tittelen «professor» i World of Warcraft . – Alle typer folk spiller. Det har skjedd en eksplosjon i hvem som spiller dataspill etter at man nе kan fе spill pе sе mange plattformer. Alle aldersgrupper er representert. Det er mange flere jenter enn fшr. Nеr det е vжre «gamer» er din viktigste identitetsmarkшr, hvorfor skal du dempe dataspillingen? spшr spillforsker Faltin Karlsen. – Ikke som jeg vet. Det finnes ingen komparative undersшkelser pе tvers av medier, som jeg vet om. Fшr var det mye snakk om tv-avhengighet, og gjennomsnittsbefolkningen ser fremdeles mer pе tv enn de spiller dataspill. Men for all del, noen typer dataspill krever veldig mye tid for е bli god, og disse spillene er oftere assosiert med problemspilling enn andre. Jeg vil ogsе arrestere deg nеr du bruker betegnelsen «avhengighet». De aller fleste i den sеkalte «avhengighetskategorien» er tenеringer eller folk i begynnelsen av 20-еra. Dette er stort sett bare gutter. De er i en livsfase hvor de prшver е lшsrive seg fra foreldrene, de er fulle av hormoner, de er generelt litt sure og i opposisjon. Friheten ved ikke е ta ansvar for sitt eget liv, eller mangel pе trening i det, gjшr at de har mye tid til overs. De kan bruke all denne tiden pе spilling, og spilleerfaring gir hшy status. Mye av deres kulturelle kapital er bundet opp i spilling. Nеr de blir eldre all zombies must die, nеr det blir krav om е tjene penger eller studere for е fе jobb, da gеr som regel problemspillingen ned. Dette handler altsе om livsfase. – Foreldre og helsepersonell er for opptatt av spilling. Psykologer bшr finne mer ut av hva spilling er et uttrykk for, en erstatning for eller en flukt fra. Ut fra det man kan kalle relasjonsperspektivet, blir spill sett pе som en mer handlingsorientert aktivitet i kontaktetableringen og relasjonsbyggingen. Spillatferden til barnet blir betraktet som en meget viktig form for ikke-verbal kommunikasjon. En kan selvsagt hevde at innvendingen Meschiany og Krontal (1998) har mot spill ogsе mе omfatte andre former for leketerapi enn den mer tradisjonelle psykoanalytiske leketerapitradisjonen. Innenfor en relasjonsorientert referanseramme vil mange leketerapeuter vжre aktive og leke eller spille sammen med barnet, og ikke bare observere og tolke ubevisst materiale (Hansen, 1991). Spill kan selvfшlgelig forsinke terapiprosessen og brukes som motstand og unngеelse av barnet, men Beiser (1979) pеpeker pе den annen side at ogsе samtaler, dukkelek og drшmmer kan bli brukt av barnet for е unngе е ta opp problemer. Schaefer, C. E. & Reid, E. S. (Eds.). (1986). Game play.Therapeutic use of childhood games. New York: John Wiley. Nickerson og O’Laughlin (1983) gir noen begrunnelser for е bruke spill i terapi: Mange barn mangler ord for е beskrive tanker og fшlelser, men шnsker likevel psykoterapi. Bruk av spill i terapi kan styrke samspillet med terapeuten, og hjelpe barnet med е fе bearbeidet sine opplevelser. Bruk av spill i terapi kan vжre sжrlig nyttig for yngre gutter som har problemer med е sette ord pе tanker og fшlelser, sжrlig dersom bakgrunnen er alvorlige relasjons- og tilknytningsproblemer. Relasjonsperspektivet har bidratt til е sette bruk av spill inn i en terapeutisk sammenheng, slik jeg har forsшkt е vise i denne artikkelen. Min antagelse er at barnet bruker spillet som de bruker sandkassen. I stedet for е formidle seg gjennom symbolsk lek, bruker barnet spillet for е formidle og bearbeide fшlelser og relasjonelle temaer casino red 5 band, og da sжrlig gjennom induktiv formidling av fшlelser. Terapeuten kan overfшre den aktive og verbale terapeutatferden som er kjent fra rolle- og sandkasseleken til spillaktiviteten. Min erfaring er at guttene etterhvert begynner е bevege seg mer fritt mellom spill, symbolsk lek i sandkassen og rollelek, og igjen over til terapeutiske samtaler. Barnets spilleatferd kan sees pе som et barometer for terapirelasjonen og terapiprosessen. Det er alltid en fare for е bli vжrende i spillet all 9 solfeggio frequencies, uten at det skjer terapeutiske utvekslinger eller fremdrift. Jeg vil argumentere for at den samme fare kan utspille seg i sandkassen. Barnet inviterer til samspill og utveksling i begge aktivitetene, men det er terapeutens oppgave е gjшre aktiviteten terapeutisk og meningsfull. Madonna, J. M. & Caswell, P. (1991). The utilization of flexible techniques in group therapy with delinquent adolescent boys. Journal of Child and Adolescent Group Therapy, 1, 147–157. Berlin, I. N. (2001). The use of competitive games in play therapy. I C. E. Schaefer & E. S. Reid (Eds.), Game play. Therapeutic use of childhood games (ss. 109–129). New York: John Wiley. Nickerson, E. T. & O’Laughlin, K. B. (1980). It is fun- but will it work? The use of games as a therapeutic medium for children and adolescents. Journal of Clinical Child Psychology, 9, 78–81. Crocker, J. W. & Wroblewski, M. (1975). Using recreational games in counseling. Personnel and Guidance Journal, 53, 453–458. Nickerson, E. T. & O’Laughlin, K. B. (1983). The therapeutic use of games. I C. E. Schaefer & K. J. O’Conner (Eds.), Handbook of play therapy (ss. 174–187). New York: John Wiley. Hoxter, S. (1983). Some feelings aroused in working with severly deprived children. I M. Boston & R. Szur (Eds.), Psychotherapy with severly deprived children (ss. 125–132). London: Routledge. Dialog gjennom handling i motsetning til ord er sжrlig fremtredende i psykoterapi med emosjonelt depriverte barn Gjennom interpersonlige teorier har den relasjonelle siden mellom barnet og terapeuten kommet mer i sentrum, samtidig som tolkning av symboler har blitt nedtonet (Hansen, 1991). Lombardi og Lapidos (1990) mener at lek og andre former for interpersonlig utveksling i terapi med barn er vel sе viktig som formidling gjennom sprеk og ord. Bruk av spill for е fremme kommunikasjon har blitt mer vanlig i leketerapi. Berlin (2001) mener at еrsaken til dette kan vжre endringer i klientpopulasjonen. Barna som henvises til behandling har ofte mer alvorlig psykopatologi. Disse barna kommuniserer sjelden med ord, og har problemer med е delta i tradisjonell leke- og samtaleterapi (Berlin, 2001). Eide-Midtsand (2002) fremhever at dialog gjennom handling i motsetning til ord er sжrlig fremtredende i psykoterapi med emosjonelt depriverte barn. Psykoterapi for disse barna kan handle om е fе dem til е tro at det kan vжre godt е vжre i relasjon med et annet menneske, og at en annen orker og holder ut е vжre sammen med dem. I spill fortsatte Fredrik е jukse og forholde seg kreativt til reglene. Reglene ble endret, og han fant opp nye regler underveis. Han fant ogsе opp nye typer spill med utgangspunkt i kjente spill. Etterhvert ble han mer tеlmodig, fulgte reglene noe mer og tеlte bedre е tape. Fredrik begynte ogsе е kommentere sin egen og min atferd. Han syntes jeg var blitt bedre til е stе i mеl i fotball norsk casino guide xenoblade, og han stoppet seg selv i en aggressiv bokselek med е kommentere at «dette er for farlig». I timene opplevde jeg at han fremviste mindre utagering, bedre selvkontroll, hшyere frustrasjonstoleranse og mer vitalitet med smil og blikkkontakt. Jeg fikk inntrykk av at Fredrik nе forsшkte е finne en mеte е dele fшlelser og tanker pе, samt at han forsшkte е sette seg inn i mine tanker og fшlelser rundt vеr felles aktivitet. O’Conner, K. J. (1991). The play therapy primer: An integration of theories and techniques. New York: John Wiley. En del referanser om bruk av spill i terapi finnes ogsе innen en kognitiv og atferdsterapeutisk tradisjon med en pedagogisk innfallsvinkel. Spill blir her ofte brukt til е gi barnet en mulighet til е prшve ut og lжre ny atferd (Matorin & McNamara, 1996). Mead (1934) var blant de fшrste til е fremheve viktigheten av spill i sosialiseringsprosessen. Serok og Blum (1983) beskriver spill som livssituasjoner i miniatyr, der flere elementer i sosialisering er integrerte komponenter i spillet. I spill kan barnet fе en mulighet til е шve seg pе sosiale ferdigheter. Lecroy og Archer (2001) mener at spill er et spesielt godt virkemiddel for е lжre barn sosiale ferdigheter. Spill er en sosial aktivitet som krever samarbeid og kommunikasjon mellom deltakerne. Aggressive impulser kan dessuten bli uttrykt i sosialt akseptable former. Bruk av spill i terapi med barn og ungdom er i liten grad nevnt i terapilitteraturen (Meschiany & Krontal, 1998). Det er spesielt lite forskning pе bruk av kommersielle spill i terapi, og da bare enkelte kasusfremstillinger (Nickerson & O’Laughlin, 1983). Det finnes noe mer forskning om bruk av terapeutiske spill (Schaefer & Reid, 1986, 2001). Madonna og Caswell (1991) benyttet kommersielle spill i gruppeterapi med gutter i alderen 12 til 14 еr med alvorlige atferdsproblemer. Ungdommene fikk stшrre evne til е uttrykke tanker og fшlelser verbalt, og de klarte е inngе i en tryggere relasjon til terapeutene. I denne artikkelen vil jeg forholde meg til bruk av kommersielle spill i terapi. Bion, W. R. (1962). Learning from experience. London: Heinemann. Bowlby, J. (1988). A secure base: Parent–child attachment and healthy human development. New York: Basic Books. Sжrlig i den psykoanalytiske litteraturen advares det mot bruk av spill av flere grunner. Gardner (1986) fremhever at spill kan hemme den frie assosiasjonen av ubevisst materiale som en finner i fantasilek. Ifшlge Matorin og McNamara (1996) kan spill forsinke terapiprosessen, fordi barnet kan bruke spillet som et redskap for е unngе е knytte seg til terapeuten og snakke om eller bearbeide vanskelige temaer. Ginott (1961) advarer mot bruk av spill i terapi fordi barnet kan overta kontrollen i timene. Schaefer og Reid (1986) fremhever at spill kan vжre kompliserte og tidkrevende. Dermed kan en bruke opp tid som burde vжrt brukt til mer ordentlig terapeutisk arbeid. Reid (2001) hevder at spill kan utlшse uhensiktsmessige overfшringsreaksjoner, fordi terapeuten blir mer involvert i spillet og dermed viser mer av seg selv. Meschiany og Krontal (1998) fremhever at det kan bli vanskelig е observere barnet fordi terapeuten selv er aktiv i spillet. Dette stеr i motsetning til leketerapi der barnet involverer terapeuten i leken etter eget valg og utvik-ler pе bakgrunn av dette ulike former for overfшringsreaksjoner. Meschiany og Krontal (1998) hevder videre at den viktigste forskjellen er at lek med leker skjer mellom barnet og leken ved siden av terapeuten, mens med spill leker barnet sammen med eller mot terapeuten. Dette mener de er en viktig begrensning i terapi der en bruker spill. Safran, J. (1990). Towards a refinement of cognitive therapy in light of interpersonal theory. Clinical Psychology Review, 10, 87–121. Eide-Midtsand, N. (2002). Den barnetera-peutiske dialogen: I. Formidling gjennom handling og tilrettelegging. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39, 595–603. Gardner, R. A. (1986). The game of checkers in child therapy. I C. E. Schaefer & E. S. Reid (Eds.), Game play. Therapeutic use of childhood games (ss. 215–232). New York: John Wiley. Selvsammenheng handler om opplevelsen av е henge fysisk sammen og oppleve sammenheng i form og intensitet. Е trene pе og forbedre en koordinert bevegelse kan sees som е шke fшlelsen av е henge sammen (Sundet, 2000). Nеr vi spilte ishockeyspill, begynte Fredrik etter hvert е imitere min spilleatferd og forsшkte aktivt е forbedre sin egen spilleatferd. Det sentrale ved selvaffektivitet er е la klienten uttrykke sin affekt pе sin egen mеte, enten gjennom aktivitet eller verbaliseringer (Sundet casino bonus slot machine, 2001). Gjennom spill og aggressiv lek fikk Fredrik mulighet til е uttrykke fшlelser og relasjonelle temaer. Med selvhistorie menes opplevelsen av kontinuitet over tid. Timene pе lekerommet skapte en felles samspillshistorie mellom oss. Sundet (2000) fremhever viktigheten av е skape rekker av positive samspillepisoder i terapi, episoder som kan fremkalles av klienten i en annen situasjon utenfor terapien. O’Conner (1991) fremhever at lek og spill i seg selv, uten samtale og tolkning, har verdi som en emosjonell korrigerende erfaring. Et slikt standpunkt finner en igjen i den tradisjonelle ikke-dirigerende leketerapitilnжrmingen. Barnets atferd i spillet kan representere en projeksjon av fшlelser, konflikter og relasjonserfaringer som blir lekt eller «spilt ut» i spillet, mer enn snakket om (Jernberg, 1979; Schachter, 1974). Pе den annen side finner en et mer restriktivt standpunkt hos Gardner (1986) og Nickerson og O’Laughlin (1980), som mener spill kun er brukbart som en metode for е lшse opp blokkerte terapeutiske utvekslinger, eller redusere motstand mot direkte verbal formidling. Disse forfatterne ser pе bruk av spill som en metode for kartlegging, kontaktetablering, for е fе barnet til е uttrykke seg og som et supplement til andre teknikker. Berlin (2001) fremhever at barn med alvorlig psykopatologi trenger spill for е kommunisere og introduserer det i leken, selv om ikke terapeuten gjшr det. Store barn med tilknytningsforstyrrelser kan trenge spill for е starte en relasjonsbygging. Den psykoanalytiske kritikken mot bruken av spill er kanskje mer treffende i terapi med barn som har mindre alvorlige psykiske problemer, enn for barn med relasjonsforstyrrelser. Therapeutic games and playful interaction with little boys Garvey, C. (1977). Play. Cambridge, MA: Harvard University Press. Loomis, E. A. (1957). The use of checkers in handling certain resistances in child therapy and child analysis. Journal of the American Psychoanalytic Association, 5, 130–135. I min kliniske praksis innen psykisk helsevern for barn og ungdom mшter jeg mange gutter i alderen ni til tolv еr. De vil ofte ikke leke med tradisjonelt lekemateriale, og de vil heller ikke snakke om egne tanker og fшlelser. Barna mangler ofte ord for е beskrive sine opplevelser, men er likevel motiverte for terapi. Terapien blir derfor verken tradisjonell leketerapi eller samtaleterapi, men noe midt i mellom. Guttene kan leke med spill, mens de samspiller med meg som terapeut. Som leketerapeut har jeg en teoretisk bakgrunn for е forstе terapiprosessen. Som «spilleterapeut» har jeg hatt fе slike referanser е stшtte meg til. I denne artikkelen шnsker jeg е gi en oversikt over litteratur som omtaler bruk av spill i terapi. Deretter vil jeg drшfte om Sterns teori om tidlig selvutvikling (Stern, 1985, 1995) kan vжre en fruktbar teoretisk referanse for е forstе prosessen i spilleterapier, noe jeg vil prшve е belyse gjennom et kasus. Meeks, J. E. (1970). Children who cheat at games. Journal of the American Academy of Child Psychiatry, 9, 157–170. Innenfor en relasjonell forstеelsesramme kan en forstе juksingen som en form for induktiv formidling. Reid (2001) mener at juksing nesten alltid er et speilbilde av barnets fшlelse av utilstrekkelighet og dеrlige selvbilde. Berlin (2001) vektlegger at terapeuten ikke bшr la juks passere ubemerket, men forholde seg til fenomenet terapeutisk. En kan tillate noe juks sе lenge en bekrefter og anerkjenner barnets behov for е vinne, og fremviser empati bеde ved tap, seier og ved juksing. Reid (1993) legger ogsе vekt pе at juks ikke bшr skje uhindret, men det bшr heller ikke bli sett pе som et problem som mе fjernes. Barnet bшr ikke fе forsterket fшlelsen av ikke е vжre god i spillet, og heller ikke bli fratatt muligheten til е formidle den underliggende psykologiske mening juksingen har. Fredrik jukset, laget egne regler, endret reglene underveis og шdela muligheten for meg til е vinne Reid (2001) mener at barnets mеte е spille pе kan gi informasjon om impulskontroll, kognitive evner, kontrollplassering, konsentrasjon, selvfшlelse, aggressivitet, og tillit og hjelpelшshet i forhold til voksne. Manglende eller forstyrret realitetsorientering kan observeres hos barnet i form av juks og sжregen tolkning av regler i spillet. Spill gir barnet mulighet til е konfrontere og mestre vanskelige fшlelser. Gjennom е forbedre ferdigheter i spill kan egofunksjoner som konsentrasjon, impulskontroll, angstmestring og selvtillit bedres.
0 Comments
Leave a Reply. |
ArchivesCategories |